Info og råd

Medisinske artikler

Presseklipp og artikler fra eksperter på Restless Legs Syndrome

Omregningstabell mellom Adertrel og Sifrol

Den danske pasientforeningen presenterer en omregningstabell.

Sådan trappes fra Sifrol til Adartrel (Requip) og tilbage igen over tre døgn

1. aften: Tre fjerdedele Sifrol og en fjerdedel Adartrel.
2. aften: To fjerdedele Sifrol og to fjerdedele Adartrel.
3. aften: En fjerdedel Sifrol og tre fjerdedele Adartrel.
4. aften: En Adartrel.

Ovennævnte gælder for hver dosis på de tre aftener.

På samme måde skiftes fra Adartrel til Sifrol

(Nogle patienter tolererer bedre den ene dopaminagonist frem for den anden. Ønsker man derfor snarest muligt at gå tilbage til det foretrukne præparat, kan dette oftest gøres med held i løbet af 2 – 3 måneder)

Omregning mellem Sifrol og Adartrel:

Sifrol 0,088 mg svarer til Adartrel 0,5 mg
Sifrol 0,18 mg ………….. Adartrel 1,0 mg
Sifrol 0,36 mg ………….. Adartrel 2,0 mg
Sifrol 0,54 mg ………….. Adartrel 3,0 mg
Sifrol 0,70 mg ………….. Adartrel 4,0 mg
Sifrol 0,88 mg ………….. Adartrel 6,0 mg
Sifrol 1,05 mg ………….. Adartrel 8,0 mg

(Sifrol 0,18 mg og Adartrel 1,0 mg svarer til hinanden i styrke)

Sifrol 0,18 mg Adartrel 1,0 mg

Å få en forklaring

Artikkel av M I Lossius i Tidsskrift for Den Norske Legeforeningen 18/2009

Eline Feiring skriver i en fin og tankevekkende artikkel om sine erfaringer med å leve med en plagsom tilstand som fortsatt er lite kjent og antakelig underdiagnostisert. Hun merket plager allerede i niårsalderen med uro, parestesier og behov for å bevege beina.

Symptomene ved denne tilstanden ble beskrevet av den engelske legen Thomas Willis (1621–75) allerede i 1672. Betegnelsen «restless legs syndrome» (RLS) ble først brukt av den svenske kirurgen Karl A. Ekbom (1907–77) i 1945. På norsk kalles tilstanden for rastløse bein.

Søvnrelatert bevegelsesforstyrrelse.

Rastløse bein er nå inkludert i The International Classification of Sleep Disorders (ICSD-2) blant søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser. Tilstanden kjennetegnes av et sterkt ubehag i leggene som opptrer i hvile, som oftest om kvelden og natten, og som forsvinner ved bevegelse.

Forekomsten antas å være 5–10 %. Den underliggende årsaken er fortsatt ikke fullt ut forstått, men det dopaminerge systemet er sannsynligvis involvert, og medikamenter som øker dopamininnholdet eller som stimulerer dopaminerge reseptorer kan ha god effekt på plagene.

Fordi jernmangelanemi ofte forekommer ved rastløse bein, antar man at jern kan ha betydning i patogenesen. Det er derfor viktig at man korrigerer for en jernmangelanemi. Jernlagrene bør være fulle før man ev. vurderer å gi mer spesifikk behandling for rastløse bein. Der det er en primær årsak, må denne identifiseres og behandles før symptomatisk behandling iverksettes.

Rastløse bein interfererer oftest med søvnen og disponerer dermed for andre sykdommer og kan i tillegg gi redusert livskvalitet. Jeg har møtt pasienter som utviklet depressive symptomer sekundært til plagene i beina, og kanskje spesielt sekundært til søvnplagene. Mange av disse ble kvitt sine depressive symptomer da de fikk behandling mot rastløse bein.

En av ti er plaget av rastløse ben (restless legs syndromet)

Av Elisabeth Endsjø, 08.03.04

Tyske forskere har sett nærmere på fenomenet rastløse ben, ofte karakterisert som nålestikk, kribling eller indre kløe. Kvinner som har født mange barn viser seg å være spesielt utsatte for plagene.

Rastløse ben (restless legs syndromet) er en nokså vanlig tilstand. Man føler en uro i leggene, noen beskriver det som nålestikk, andre som en indre kløe, andre igjen som en krypende eller kriblende følelse. Det lindrer gjerne å bevege litt på bena. Plagene øker som oftest på utover dagen og kommer særlig om kvelden når man har lagt seg. Hos dem som er hardt rammet kan uroen i bena bidra til å ødelegge nattesøvnen og dermed bli årsak til kronisk uopplagthet.

På den internasjonale søvnforskningskongressen i Orlando er det lagt fram resultater av forsøk med pramipeksol ved denne tilstanden.

Pramipeksol er et stoff som etterligner virkningen av dopamin direkte i nervesystemet. Det er nylig registrert i Norge under navnet Sifrol til bruk i behandling av parkinsonisme.

Tilstanden er oftest arvelig, men tidvis skyldes den jernmangel eller at man har for lite folsyre i blodet. Kriblingen kan også skyldes betennelse eller trykk på nervefibrer, men da har man gjerne samtidig nedsatt følelse i huden. Rastløse ben kan også være en bivirkning ved bruk av vanndrivende tabletter, og medisiner mot allergi eller alvorlige sinnslidelser. Mange synes uroen i bena er verst etter en fysisk anstrengelse eller i perioder med psykisk stress.

Det har pr. i dag vært gjort lite forskning på rastløse ben. En gruppe tyske forskere har imildertid nylig foretatt en befolkningsbasert studie, for å se på forekomsten av og faktorer som bidrar til fenomenet. Forskerne har intervjuet og undersøkt klinisk totalt 4310 tilfeldig valgte personer i alderen 20 til 79 år.

Det viste seg at 10,6 prosent av deltakerne var alvorlig plaget av urolige ben, og at fenomenet var mest utbredt blant de eldste deltakerne. Kvinnene var dobbelt så utsatte for syndromet som menn, aller verst stilt var kvinner som hadde født. Funnene tyder sågar på at jo flere barn en gitt kvinne har født, jo større er sannsynligheten for at hun vil plages av urolige ben.

Studien åpenbarer også på at personer som tilfredsstiller kriteriene for diagnosen restless legs syndromet jevnt over rapporterer om dårligere livskvalitet enn andre. Dette indikerer ikke helt uventet at plagene til en stor grad virker hemmende på de dagligdagse aktivitetene til dem som er rammet av restless legs syndromet.

Kilde: Archives of Internal Medicine