I morgen, 23.september, er det den internasjonale RLS-dagen. Vi i styret i Foreningen rastløse bein ber deg om å dele dette videre slik at flest mulig ser det og kan få hjelp hvis de er plaget av rastløse bein.Pressemelding til RLS-dagen 23. september

Lider du av rastløse bein? For noen kan spørsmålet kanskje høres litt komisk ut. Men sykdommen RLS (Restless Legs Syndrome) kan være en årsak til alvorlige søvnforstyrrelser, og syndromet rammer hele ti prosent av befolkningen. RLS er en lite kjent sykdom som gir store personlige og samfunnsmessige omkostninger.

Lidelsen er fortsatt lite kjent blant allmennleger, og RLS regnes som en av de mest underdiagnostiserte sykdommer i Vesten. Det betyr at de som er rammet, ofte får feil diagnose og feilaktig medisinsk behandling. Gode medisiner fins, men uten riktig diagnose kan man bli gående med problemet i årevis.

RLS går ut på at det oppstår kriblinger eller ubehagelig ”mauring” i beina når man sitter stille eller legger seg for å sove. Man har ikke noe valg, må opp og stå eller gå for å lindre ubehaget. For noen kan kriblingene vare i timevis hver natt, og de kan forstyrre innsovningen eller føre til uønskede oppvåkninger. Kriblingene kan også dukke opp til andre tider på døgnet, for eksempel på stillesittende møter, flyreiser, kino eller teater. Mange får kroniske søvnproblemer. De som er hardt rammet, blir ute av stand til å delta fullt ut i et normalt arbeidsliv, og lidelsen kan gå sterkt ut over livskvaliteten, både for pasient og pårørende.

Den 23. september går den internasjonale RLS-dagen av stabelen. Dette er en markering for å utbre mer informasjon om sykdommen. RLS er registrert i en rekke land over hele verden. Forskere regner altså med at 10–15% prosent av befolkningen lider av RLS i svakere eller sterkere grad. Dette tilsvarer en halv million mennesker bare i Norge! Den alvorligste følgen av RLS kan være store og langvarige søvnforstyrrelser.

Hvordan vet du om du har RLS? Sykdommen har fire sentrale diagnosekriterier:

1. En ubehagelig og uimotståelig trang til å bevege beina. 2. Symptomene forverres ved hvile og når man er fysisk inaktiv. 3. Symptomene forverres om kvelden eller natten. 4. Symptomene opphører helt eller delvis når man beveger beina (eller andre kroppsdeler som er rammet).

Den sikreste diagnostiseringen foretas ved elektronisk søvnregistrering eller såkalt polysomnografi (PSG). Dette kan utføres ved en av de mange søvnklinikkene i landet. I en PSG blir kroppens aktiviteter og hjernens søvnmønster registrert elektronisk gjennom en hel natt. Resultatet gir grunnlag for behandling og eventuell medisinering.

Foreningen Rastløse Bein (FRB) i Norge driver informasjon om sykdommen. Vi har søsterorganisasjoner i mange europeiske land (EARLS) og i USA. Det er viktig for oss å nå ut til flest mulig, både blant pasienter, pårørende, helsearbeidere og leger. Mange